Flere spørsmål og svar om døden som fysisk fenomen

Hei! Veldig spennende artikkel!
Jeg lurer på om det er sant at kroppen blir tyngre etter døden? Om det er tilfellet, kunne du forklart hvorfor det er slik Mvh, Henriette 🙂

Jon Arne: Kroppen blir ikke tyngre i seg selv etter døden. Men den blir oppblåst pga gassutvikling fra økt bakterieflora og kjemiske reaksjoner og med det vil vi få en vektendring.

Jeg lurer på om du vet noe om hvordan lik brytes ned i vann. Har skjønt at lite oksygen forsinker forråtnelsesprosessen, slik at man kan finne svært gamle lik i myrer. Men hva med i innsjøer og i havet? Tenker særlig på folk som har forsvunnet – hvor sannsynlig er det å finne levninger når det har gått flere tiår? Mvh Henriette

Jon Arne: Lik i vann har normalt lenger nedbrytningstid, og dette vil variere med hvor oksygenrikt vannet er og temperaturen på vann. Derfor er det riktig at vi i (oksygenfattige) myrer kan finne godt bevarte lik. I innsjø eller hav vil det nok gå vesentlig fortere enn i en myr. Etter tiår vil vi nok bare finne skjelett og klesrester selv i ganske kaldt vann. Havet og sjøer med mye maritimt liv vil gjennom å spise av liket være med på å fremskynde prosessen.

Hei. Min var døde brått av hjerteinfarkt i sør-amerika. Han ble balsamert og deretter sendt til norge. Alt dette tok 2 uker ca. Kan du si hvordan man gjennomfører en balsamering? Jeg har fått intrykk av balsamerte lik aldri råtner? stemmer dette? Min far ble jo balsamert, men har norge noen rutiner å fjerne balsameringen? Hvordan blir dette? Mvh Elisabeth

Jon Arne: Beklager men jeg har oversett ditt spørsmål Lisabeth! Balsamering, som er en felles betegnelse på behandling som gjøres med kroppen for å forhindre/forsinke forråtnelsen, kan vi hvert fall spore tilbake til egyptisk, persisk og assyrersk kultur. I oldtiden tok man ut indre organ og satte inn kroppen med harpiks og asfaltstoffer før man pakket den inn i tekstil. I europeisk historie fra middelalderen av kjenner vi noen tilfeller av balsamering, men dette er unntak og først og fremst gjort med noen adelige. Organer ble fjernet her også og kroppen fylt med sand og aske. Koksalt, alun og urter ble brukt og man svøpet til slutt kroppen med tekstiler innsatt med voks. Fra 16. århundre begynte man også å bruke sprit, og senere igjen også kvikksølvlegeringer, arsenikk og terpentin. Moderne balsamering, slik vi finner det i nord-amerika og Australia i dag gjøres ved at den blodårene fylles av formaldehyd, gassen fra bukhulen suges ut og ansiktstrekkene bevares ved hjelp av voks og silikoninnsprøytninger. Det er nok denne siste varianten som ble gjort med din far. Han vil bli til jord etter en slik balsamering også, og selv evt voks vil forsvinne. Det er ikke rutiner i Norge for å fjerne balsameringer.

Hei. Vi begravde vårt nyfødte barn på en umerket minnelund. Vi var i sjokk av sorg da hun døde. Nå ønsker vi et eget gravsted å gå til. Vil Kirkelig fellesråd godkjenne søknad om flytting med denne begrunnelse? Det er et halvt år siden hun ble begravd. Mvh Beate

Jon Arne: Hei Beate. Kondolerer så masse med tapet. Jeg tror nok dessverre ikke de vil grave opp igjen selv med den begrunnelsen Det er veldig strengt i Norge rundt gjenoppgraving og omtrent utelukkende ved mistanke om feil identifikasjon eller om noe kriminelt kan ha skjedd.

Hei…Jeg mistet min mor i fjor…savner henne veldigt mye..og har hatt mange spørsmål ang hva som skjer etter døden…men ingen har svar..før jeg nå leser her på denne siden…Takker masse for goe innlegg å svar..ps..har nå fått svar på det meste..Tusen Takk. Mvh Anne O. Eriksson

Jon Arne: Hei Anne! Takker for tilbakemelding og at dette har kunnet være noe til hjelp i en vanskelig tid.

Hei pappa døde for fem år siden. Hvordan ser liket ut nå ? Da Pappa døde så var han blå på
munnen og på fingrene. Ingen fant ut noe hva pappa døde av, de trudde det var akutt hjerthjerteinfarkt. Hvor langt ned blir kisten begravd. Takk for gode svar det var lærerikt. Elin K.

Jon Arne: Hei Elin. Kondolerer i forhold til din far! Det vil være variasjoner i forhold til hvordan kroppen ser ut etter 5 år, men det er nå em tørr forråtnelse hvor bare skjelettet er igjen. De minste beinene kan nå også være borte. Det er regulert i lovs form hvor dypt kisten blir begravd. Det skal være minst 0,8 meter jord over kisten og 0,3 meter jord under den. Men minst en meter er vanlig dybde. Men det er ofte vanlig å begrave i dobbel dybde som er 2,5 meter. Det betyr at man kan åpne graven før det er gått 20 år om for eksempel ektefelle skal kunne begraves i samme grav. (Uttrykket «six foot under» kommer forresten fra tiden med pest i London i 1665 hvor man vedtok å begrave de døde seks fot dybt som er 1,8 meter. Dette på grunn av frykten for smittefare.) Vennlig hilsen Jon Arne

Hei!
Dette var en bra link jeg fikk av min venn i dag. Flotte bidrag og spørsmål og svar. Lærerikt. Jeg har arbeidet mye med hvordan døden håndteres på sykehus – pleie og spesielt stell av døde – den finnes som en fagbok. sjekk: http://www.haugenbok.no/Fagboeker/Psykiatri/Far-vel/I9788276349504
Hilsen Eivind

Når er den «døde» død og legene kan transplantere kroppsdeler til en annen. Er ikke da kroppsdelene også døde. Hvordan vet de at den døde ikke kan «oppstå»? Mvh nysgjerrigper Solveig

Jon Arne: En vurderer når noen er død ut fra når en er hjernedød og uten eget åndedrett og hjerteslag. Du kan fremdeles ha mange organer som fungerer vel en liten stund etter at dette har inntruffet, nedbryting av kroppen og celledød inntrer gradvis. Men tid er en viktig faktor for å få en god organdonasjon. De vet en er død og ikke kan gjenopplives ut fra de erfaringene vi har gjort tidligere rundt når det ikke er mulig å bringe folk tilbake til livet igjen. Fint å være nysgjerrigper så spør gjerne videre om jeg ikke fikk besvart nok på spørsmålet! 🙂 Mvh Jon Arne

Dette var en utrolig flott og informativ side om døden. Tusen takk! Det jeg leste her ga meg informasjon og trøst. Mvh Malin

Er det rutine her i norge at de fjerner organer, så helt sikkre på at ingen våkner opp igjen, for det leser en jo om i andre land. Mvh Bettan

Jon Arne: Nei, det gjøres ikke slik i Norge. I Danmark har de en tradisjon på sykehus med eget rom de legger de døde før de tar dem videre til likhuset (som oftest er likhuset lokalisert gjerne i kjelleretasjen på de store sykehusene). Vi hører av og til om hendelser der man har trodd folk var døde, så var de ikke det likevel. Dette har som oftest vært knyttet til senaborter eller svært premature fødsler. Håndteringen rundt dødsfall er at en lege erklærer en person som død etter å ha sjekket at vedkommende ikke lenger har åndedrett og puls og at livreddende tiltak er nytteløse. Kroppens forandringer etter døden, ikke minst senkning av kroppstemperatur og dødsstivhet, gjør at det ikke er tvil om at noen er død lenge før en gravlegges/kremeres. Mvh Jon Arne

Over elleve år etter at denne tråden først ble startet leser jeg den. Takk for svar og input, både fra Jon Arne og div. lesere. Takk!! Det var sorgen etter tapet av min far ledet meg inn på denne siden. Derfor betød dette spesielt mye for meg. Igjen, spesielt et stort takk til deg, Jon Arne, som har tatt deg tid til dette igjennom disse årene!! Takk!! Mvh Andypandy

Jon Arne: Tusen takk for tilbakemelding. Glad det kunne bety noe. Prosjektet ble startet etter dødsfall hos egne nære, og glad om siden også kan gi noe til andre. Ønsker deg og dere alle en god adventstid. Mvh Jon Arne

Hei, vært gjennom begravelse av min kjære Far igår. Og jeg lurer på om det er noen regler for hvilken vei kroppen ligger i kista i forholdt til gravsteinen? Skal hodet ligge ved gravsteinen? Eller er det forskjellig?
Kirkegraveren satte ned det foreløpige korset ved fotenden. Jeg ønsker ved hodet.
Takk for en fin og lærerik side. Mvh Kari B.

Jon Arne: Kondolerer med tapet av din far! Den vanligste kirkelige sedvanen er at gravstøtten plasseres ved hodeenden på kisten slik du tenker. I tillegg var det gjerne vanlig å legge gravene fra øst mot vest – med hodet vendt mot vest og føttene mot øst. Men dette er ikke lov eller forskriftsregulert, og forhold på kirkegårdene kan gjøre at det blir annerledes. Det er dermed ikke helt uvanlig heller at steinen ligger ved fotenden. Takker for gode ord om siden forresten! Vennlig hilsen Jon Arne

Lurer på noen ting, mistet en god venn for snart 4 uker siden. Når han ble funnet hadde han hvert død i 2 uker, hvert inne i leiligheten sin. Liket er nå til obduksjon, når blir liket fri gitt til begravelse ? Syn bare dette tar veldig lang tid. Mvh Lena

Jon Arne: Vi har i perioder litt dårlig kapasitet på obduksjoner, og denne saken tar også lenger tid siden han alt hadde vært død et par uker. Det er viktig i Norge å fastslå riktig dødsårsak så en frigir ikke før alt av undersøkelser er gjort og laboratorietest av bakterieprøver ect er ferdig. Det kan altså variere litt i tid ut fra kompleksitet, men normalt frigis den døde tidligere enn dette. Mvh Jon Arne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *